Renovering og utvidelse av to tømmerhus fra 1800-tallet
Sted:
Hølen, Norway
Klient:
Karen Moe Møllerup og Allan Rank Christoffersen
Status:
Prosjektet omfatter et tilbygg som knytter et eldre hovedhus og bryggerhus sammen til én samlet, klimatisk sone. Prosjketets utrykk forsøker å utforme en løsning som ikke er basert på en bestemt stilart, men som spiller videre på stedets situasjon i form av bygningstrekk og naturkvaliteter, løst med materialer og konstruksjoner vi har tilgjengelig i vår tid. Mellombygget (LInk) har karakter til en pergola, en svalgang eller en innebygget balkong. Store glassfelt sørger for gjennomsyn og utsyn ned mot veien med bru over Såna som renner like nedenfor tomta. Prosjektet benytter seg av klassiske arkitekturgrep ved å framheve stedets kvaliteter gjennom god innlevelse ved plassering av vindusfelt og dører. Bergveggen i bakkant får en kuratert rolle etter mellombyggets oppføring og viser hvordan nærutsikt kan spille en vel så viktig rolle som fjernutsikt. Utformingen av mellombygget søker å tilpasse seg den eksisterende arkitekturen uten å regelrett kopiere stiluttrykket, og er konstruert med T-bjelker og kvadratiske søyler i hvitmalt stål. De bærende stålbjelkene strekker seg ut både i gulv og tak, og minner om de utskårne takbjelkene som krager ut under takutstikkene på hovedhuset. Stålskjellettet hviler på stålstag som er gyset ned i punktvise fundamenter i fjellet. Forborede rullestein som er tredd på stagene skjuler det faktiske møtet med terrenget – en finurlig detalj som gir inntrykk av at bygningen hviler på disse relativt små rullesteinene. Fundamenteringen gjør også at vannet ufortrødent kan sildre nedover fjellknausen i bakkant og under mellombygget ned mot hagen.Store vindusflater med slanke, hvitlakkerte aluminiumsprofiler er hovedelementet i fasaden, og er trukket ned forbi gulvdekket og opp forbi himlingen – et grep som både fra innside og utside forsterker en luftig og presis framtoning. De hvite aluminiumsvinduene står godt til de hvitmalte panelene på eksisterende hus. Stålsøylene som bærer taket er rotert 45 grader, og gir sammen med taknedløp i kjetting og de karakteristiske T-bjelkene en dybde i fasaden. Konstruktive detaljer gir fasaden en slags ornamentikk i dialog med detaljene på de tilstøtende sveitserhusene.
Prosjketet er publisert i tidskriftet Arkitektur
Årgang nr .1 utgave 6 link