Barn Tvedestrand

En transformasjon og bruksendring av en liten låve fra 1800-tallet til bolig på sørlandskysten for privatkunde tester ut om en låve kan omgjøres til bolig uten å miste sitt opprinnelige preg. Prinsippet for transformasjonen er å komprimere nye tilførte funksjoner som trapp, peis og kjøkken i et begrenset område for å kunne bevare ørvige deler av bygget.

Nåværende eier bruker gården som fritidsbolig, og ønsket å etablere et gjestehus. Det eksisterende uthuset ble kun brukt som lager og var i dårlig stand. Blant annet hadde kistemuren begynt å rase ut, og det var behov for en istandsetting. Kistemuren utgjør både bygningens fundament og innvendige vegger. Der muren hadde rast, så arkitektene muligheten for å etablere nye funksjoner som kjøkken, trapp og et ildsted. I den gjenoppbygde veggen la de skjulte, tekniske føringer. På den måten kunne nye kjøkkenfunksjoner etableres uten synlige føringer. For å skåne den eldste bygningen, er baderommet plassert i det nyere påbygget fra 1950.

Den største utfordringen i en slik transformasjon er å finne en strategi som balanserer behov for dagslys med en bevaring av fasadeutrykk. Fasadeendringen har er har en gradert tilnærming, fra tilbakeføring og restaurering slik at uthuspreget består til en moderne utforming som gir lesbarhet av byggets endring over tid. De eksisterende åpningene i bygget ble opprinnelig brukt til innføring av dyr, høy og landbruksutstyr. De bringer nå inn lys og holdes som enkle panoramavinduer med innfelte rammer. Den klumpete massen av murverk og stein som utgjør peisen inneholder også trapp og lagring og erstatter en falleferdig steinmur - og etterlater en stein på plass for å fungere som både strukturell støtte og objekt “som funnet”

Taket er isolert over eksisterende takbord for å bevare synlig konstruksjon i byggets interiør, og utvendig kledning løftet forbi isolasjonssjiktet for å unngå en forstyrrende endring av takets proporsjoner ved vindskier og gesims. Fra stue og kjøkken er det åpent opp til den pussede himlingen over, med synlige bærebjelker og åser samt laftekassens ene side. Den kontinuerlige himlingen strekker seg over gjesterom i høyloft, som kun er adskilt fra hovedrommet med en tung gardin som trekkes til side.
‍

Prinsippet for den omarbeidete planen er å komprimere nyere funksjoner som kjøkkenbenk, peis, sengebrink og trapp i et sammenhengende element, nærmest som ett plassbygget møbel, i en tettpakket stripe som komprimerer disse funksjonene slik at de øvrige rommene kan bevares i større grad uten for mye støy. En kombinert trapp og skreddersydd peis er det sentrale elementet i byggets hovedrom. Dette elementet er satt sammen av en stålramme, pussede vegger i mur, skyvedører i metall og glass samt håndløpere i stål. Denne massen av mur, stein og metall erstatter en nedrast steinmur, der en enkelt stein fra muren er etterlatt på sin plass for å fungere som både understøtte for peisens vekt, men ikke minst som en gjenstand “som funnet” (Objet trouvé)

Prosjketet er publisert i Arkitektur N, Nytt Rom, Arch Daily og er en del av Riksantikvarens Eksempelsamling.

‍